KvartalsrapportQ2 2025

Orkla Sparebank er en selvstendig sparebank og medlem av Eika Alliansen, med hovedkontor i Orkland kommune. Banken har syv betjente kontorer i Trøndelag, fra Rennebu i sør til Trondheim i nord. Banken har et heleid datterselskap; Orkla Eiendomsmegling AS (Aktiv).

Delårsregnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt. Delårsregnskapet er utarbeidet for perioden 01.04-30.06.2025 og har ikke vært gjenstand for forenklet revisorkontroll. Delårsresultatet er følgelig ikke tillagt grunnlaget for kapitaldekningen.

Delårsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §4-1, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak, og IAS 34 om utarbeidelse av delårsregnskaper. En beskrivelse av regnskapsprinsipper og estimater som er lagt til grunn for delårsregnskapet fremkommer av note 1 i bankens årsrapport for 2024.

Fra 2025 har banken valgt å unnlate og konsolidere inn resultat og balanse fra datterselskaper. Bankens vurdering er at størrelsen på datterselskapenes resultat og balanser er uvesentlig. Unnlatelse av konsolidering av datterselskapene vil ikke påvirke de primære regnskapsbrukernes behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Orkla Sparebank.

Orkla Eiendomsmegling AS og Orkla Sparebank Regnskap AS er bankens heleide datterselskaper og definert som nærstående parter. Transaksjoner mellom selskapene og banken baserer seg på vanlige forretningsmessige vilkår. Innskudd, utlån og transaksjoner med nærstående har samme betingelser som overfor ekstern tredjepart.

Orkla Eiendomsmegling AS har tilhold i bankens lokaler på Orkanger, hvor banken eier bygget. Husleie fakturert fra banken til datterselskapet utgjør per 2. kvartal 2025 0,08 millioner kroner.

Bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier er gruppert i tre steg, fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:

• Overføring mellom stegene som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditt tap over levetiden til instrumentet i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivninger eller engasjement ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivninger eller engasjement ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivninger eller engasjement som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.
• Netto endring viser endring i tap eller engasjement som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.
• Konstaterte tap

^*) Netto endring viser endring i tap som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

^*) Netto endring viser endring i tap som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarkedet (PM) og bedrfitsmarkedet (BM). Personkunder som blir fulgt opp av bedriftskundeavdelingen inngår i bedriftsmarkedet. Etter bankens vurdering, foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester som inngår i hovedmarkedene til banken.

Banken opererer i et geografisk avgrenset område, og rapportering på geografiske segment gir lite tilleggsinformasjon.

CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:

Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt 75 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april i år hadde delen av engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.

Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %.  CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):

• Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.
• Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.
• Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.

I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.  

Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.

Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I perioden 30.06-31.12.2025 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 100 %.

Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2.

Det har ikke inntrådt hendelser etter balansedagen som er av vesentlig betydning for det avlagte kvartalsregnskapet.